En uke etter ferien hvor man skal ta seg skikkelig sammen og få ting i sving og inn i faste former. Vel, her er ikke formene hverken faste eller i sving. Jeg er sliten. Veldig sliten. Apatisk sliten. Jeg tror kanskje jeg har vært det en stund. I tillegg har jeg blitt en skikkelig nyhetsjunkie og surfet på nett og sett tv i alle kanaler om det forferdelig som skjedde, for en uke siden i dag. Når vold og desperate skrik tar overhånd, har jeg alltid noe lagret som jeg kan se på. En vond sirkel, men kanskje en nødvendig sirkel? Noen ganger må man kanskje bare falte ut, koble ut, legge ned? Det har blitt altfor mye av det de siste årene, men det er forskjell på pur latskap og de gangene man bare ikke klarer.
Tirsdag syklet jeg i hvert fall til jobb. Om ikke annet. I tillegg syklet jeg litt lenger på vei hjem. Så det ble litt bevegelse, men trening maktet jeg ikke. Jeg lovet meg selv, men det gikk ikke.
Torsdag, i går, hadde jeg besøk av en venninne jeg ikke har sett på veldig lenge. Og etter en middag med salat og tiltygg i form av kylling og spekepølse og oliven og denslags herlige saker, så tok vi en tur i lysløypa. Ikke direkte trening, men god bevegelse en sommerkveld med mygg og hyggelig selskap.
I dag har jeg litt migrene, så jeg holder alt åpent. Det kan hende jeg bare slukner på sofaen med et hode som veier mer enn kroppen - eller det kan hende jeg får samlet meg og motivasjonen min såpass at jeg tar en tur i lysløypa i dag også.
Jeg har også en fryktelig forsømt have som venter på meg. Alt er bedre enn å synke ned i sofaen. Vi har endelig deilig sommervær, og bare det å være ute i frisk luft er så veldig mye bedre enn sofatjeneste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar