Ingen stepmaskin heller....

... det er utrolig hva det mentale har å si for trening. For meg er det et overskuddsprosjekt. Så da jeg hadde yppet til en krangel med min mann som skulle ut, så var jeg bare så ute av meg at jeg bare sank ned i sofaen og sovnet til tv-en. Hjemme på en stepmaskin klarer jeg ikke mobilisere slik at jeg kan "ta ut gørra på trening".

Det er selvsagt ikke greit, men sånn ble det nå.
I dag har vi kjørt til jobb og skole, jeg må i butikken, så jeg valgte det.
Men mens ungen  trener i kveld, rekker jeg en liten tur i skogen (ikke full lysløyperunde) og skyfler ham i seng før jeg stikker på Zumba. Må mobilisere meg til det!
Det har jeg ikke prøvd før, så det blir spennende. Jeg har trent på reggaeton, som jeg tror er noe av det samme. Mange rare bevegelser som ser enda verre ut, og så blir man helt mør etterpå.

Ukens treninger...

...har foreløpig gått i vasken. Men jeg har tatt igjen på andre måter. Jeg bruker stepmaskinen min mye. Det er godt å kunne trampe i vei og se på gamle episoder av diverse TV2-serier... 

Mandag skulle jeg på Friskis & Svettis trening. Hadde gledet meg skikkelig, ikke minst fordi der er det gode venner og fordi jeg hadde nye treningssko. Barn kommer først i vår familie - alltid. Så ingen FS trening på meg, men et par episoder med Grey's.
Jeg hadde dessuten gått til jobb om morgenen, det er nesten 6000 skritt bare det. 

I går hadde jeg "hviledag". Jeg gikk riktignok til jobb, men skulle ha besøk av gode venninner på kvelden og da blir det ikke noe trening. 

I dag syklet jeg til og fra jobb og skole. Skulle på Reggaeton i dag, men en av min manns sjeldne sosiale eventer er i kveld, noe jeg ikke visste før det var for sent, så i dag blir det stepmaskin og så satser jeg på Zumba i morgen. Det blir bra.

Jeg er veldig glad i Friskis & Svettis.
Vi har hatt våre uenigheter, men jeg har sluttet fred.

Klær

Jeg tror noe av det som plager meg mest, er klær. Å vokse ut av klærne sine, er kult når man går i tredje klasse... ikke kult når man er feit og voksen.

Jeg kan heller ikke bare stikke inn på  H&M og handle noe i min størrelse, for jeg aner ikke. Når man ikke bare er i førtiårene, men har klær på slutten av førtitallet og enda mer... da er det ikke gøy.
Ære være butikker som Zizzi, som gir deg kule alternativer, uansett størrelse. Men jeg vil ikke kjøpe klær der. Jeg må handle der. Det er det som ikke er bra. 
Men for all del, sjappa er god den. Kjenner du den ikke, kan du se her:

Det er flott at charter-Hilde har feite temakvelder der, men jeg deltar aldri. En hyllest til å være feit (eller "vi liker runde former") er feil for meg. Jeg vil jo ikkevære feit. Jeg kan godt være fit fat, rund og sprek - men å dyrke det, nope. Det er ikke meg.

Å se bilder av meg selv nå er ille. Det er omtrent ikke bilder av meg fra sommerferien.
Jeg kan ikke ha det sånn. 
Ikke all verdens foredrag med feit som tema får meg til å endre meg der.
Det verste er at jeg ikke synes jeg ser sånn ut i speilet. Men bildene lyver ikke..

En liten oppsummering

31. juli var sist jeg var her og bekjente mine synder. Og det har ikke blitt færre av dem...
Vi har hatt store ambisjoner om å sykle til jobb og skole. Det funket en stund, helt til regnet kom.
Å starte dagen som plaskvåt, har jeg, for å si det rett ut, ikke giddet. En tur eller to i lysløypa har det blitt, og desto mer stønning og bæring fra sofakroken.


Nå ble jobben min med på dytt.no, som er en skrittkonkurranse. Man konkurrerer med seg selv, kolleger og på landsbasis. Heldigvis er den på to måneder. Tidligere har vi deltatt på tilsvarende over 1 måned, og det er litt kort. For å komme over kneika, for å legge om varig, for å få kicket.
Konkurransen startet 15. september og jeg har ligget på ca 13-14.000 skritt i snitt.
Jeg har kommet meg på treninger, (bokstavelig talt) tørket støv av stepmaskinen som jeg må bruke om kveldene foran tv-en. Og hvis jeg nå på et aldri så lite tidspunkt, hadde kjent en lø bukselinning... ja, så er det ingen seier, men et kraftig signal om at jeg er på riktig vei.
Noe jeg selvsagt vet med hodet mitt, men det er kjempelangt fra hode til kropp.

I dag er det søndag. Vi skal en tur i skogen med sunne vafler og spikkekniv, jeg skal trampe til tv-en i kveld, og så kommer jeg tilbake med mer etterhvert.

Jeg er tilbake - i synd og skam og med friskt pågangsmot og nye treningssko. Lover.

Hei, jeg er her!

Ja, her var det lenge siden jeg har vært. Opp og ned, men tilbake nå. I full fart. Faktisk. Men det har ikke vært helt sånn siden sist.
Kommer sterkere tilbake i løpet av helgen, med litt rappporter om dette og hint.